I dag har det altså kun dreid seg om konferanse – fire sesjoner i alt for mitt vedkommende, av totalt ca.20-30 som ble tilbudt. Det begynte med en feststemt åpning kl. 8.15 hvor alle de 1300 deltakerne var samlet i ballsalen.

Et fullstendig forrykt hornorkester sørget for at frokosten satte seg godt fast i halsen, før grunnlegger og eier av "The Body Shop", britiske Anita Roddick, foredro i en knapp time om hvordan hennes fullstendige mangel på planmessig arbeid har gjort henne rik og berømt. Vel, hun forfektet det syn (som man godt kan dele) at det å selge ting i seg selv er nokså fantasiløst og tidvis uetisk. Bedre blir det om man kan forankre det hele i en etikk som gavner menneskene og bruke virksomheten til å påvirke samfunnet. Selv kosmetikk kan bli et politisk våpen, hvilket hun dokumenterte ved å vise frem markedsføringsmateriale og forklare hvordan The Body Shop har engasjert seg i mangt og meget siden etableringen i 1976. Det som drev frem det originale konseptet var økonomisk nød og intet annet, forklarte Roddick, som dermed bekreftet myten om at innovatører verden over stort sett har trange kår.

De tre andre sesjonene denne mandagen omhandlet intranett, internett og hvordan man driver kampanjer for ikke-kommersielle budskap, i dette tilfellet kreftsaken. Nedenfor følger et stikkordmessig resymmé av hovedpunktene:

Intranett
Det var tre deltakere (pluss ordstyrer) i denne sesjonen; fra mobiltelefonselskapet Bell South Cellular i Atlanta, fra publiserings- og konsulentselskapet McGraw-Hill Companies i New York og fra Levi Strauss i San Francisco, som jo lager klær.

Alle la vekt på at et intranett gir en usedvanlig mulighet til å la prosesser i bedriften begynne å flyte på tvers i stedet for langs de gamle avdelingslinjene. De var derfor opptatt av at man ikke organiserer intranettet ut i fra dagens organisasjonskart, men heller tenker ut ifra den enkelte medarbeider og hennes behov.

McGraw-Hill hadde dermed kommet frem til følgende "hovedknapper" på sin førsteside:

• Welcome
• Ressurssenter: Tilsv. vår kunnskapsbank
• For you: Personalhåndbok, reisereglement, opplæring
• Communities: ?
• Our web sites: diverse eksterne webtjenester
• Our industry and competition: markedsanalyser etc.
• Nyheter: To fattige små enlinjere nederst på siden

Bell South har valgt å tenke på intranettet som en form for "indre markedsføring" av bedriften. Det er to hovedformål:

• Forklare og bevise at vår bedrift er en av de beste. Dette skal gi en trygghet for medarbeiderne, og gjøre dem i stand til å forsvare bedriften overfor slekt og venner, og kontaktpersoner og kunder.
• Intranettet skal være en hjelp for den enkelte til å få mest mulig ut å jobbe i bedriften. Intranettet er dermed både en informasjonskanal og et arbeidsverktøy.

Bell South ser for seg at brukerne av intranettet er vanlige kunder; og det må dermed tilfredsstille deres behov og markedsføres som et hvilket som helst annet produkt eller merkevarenavn.

Levi Strauss var kanskje den bedriften av de tre som har kommet lengst i å strukturere intranettet sitt, som de har døpt "Eureka". Det er laget retningslinjer og de har en egen redaktør (Joyce Bustinduy), som godkjenner alle nye innholdselementer og prøver å holde oversikt over et sterkt voksende innhold.

• Omvisning i tjenesten
• Søk
• Innholdsoversikt
• Nye tjenester
• -------
• Mennesker hos Levis
• Hva skjer
• Markedsføring og produkter
• Alt om Levis
• Levis' forretningsenheter
• Når vi driver butikk
• Hjelp deg selv

Alle tre bedriftene har forankret sitt intranett i toppen av organisasjonen; i Corporate Information Dept. eller Marketing/PR Dept. Men under den organiserte toppen har alle åpnet for fri bruk og produksjon av eget innhold for den enkelte avdeling og enhet. Det eneste kravet er at noen meget liberale minstekrav til teknisk utforming oppfylles.

Enkel utforming og navigasjon er et hovedtema som går igjen. Det samme er å teste at ting fungerer for folk flest og at de faktisk finner frem når de trenger noe. Ellers er hovedinntrykket at de er kommet omtrent like langt som oss, og at vår tenking, ikke minst omkring funksjoner, organisering og ressursbehov på mange måter er minst like velutviklet som hos amerikanerne. Godt å se.

Debatten med spørsmål fra salen avdekket en rekke av problemene også vi erfarer; dårlige verktøy for produksjon, mange medarbeidere som mangler grunnleggende kunnskap, knappe ressurser, vanskelige samarbeidsforhold med IT-avdelingene, utrangerte browsere, manglende PC-dekning, mellomledere uten kunnskap osv. osv.

Gevinsten av et intranett opptok også mange, men panelet var unisone i å avvise et hvert forsøk på å trekke lønnsomheten i tvil. Intranettet representerer en markant omlegging av arbeidsformen i bedriften, noe som vanskelig lar seg kvantifisere, men som åpenbart gir store gevinster og er helt avgjørende for å overleve i fremtiden. Hovedutfordingen ligger i at folk må lære å dele informasjon, når det skjer, kommer også gevinstene. Men det trengs kontinuerlig opplæring, markedsføring og holdningsskapende arbeid i lang tid fremover.

Det var en felles skepsis blant foredragsholderne mot push-løsninger, fordi de potensielt er masete og fjerner seg fra det som er nettets styrke, utveksling av informasjon på tvers, ikke ovenfra og ned. Dessuten betyr push at du bindes til en ramme som ikke inviterer til å undersøke og lære.

Se ellers rånotatene fra sesjonen

----------------

Det begynner å bli sent på natten her i LA, og jeg tillater meg å spare litt på kreftene og ikke referere de to siste sesjonene. Ta heller en titt på notatene som ble gjort i salen, de er bør være nokså greie å forstå:

• Creating a competitive edge with interactive media
• Launching a Public Awareness Campaign for Non-Profits