Formålet med å besøke The Media Lab er igjen å prøve å få et innblikk i hvordan den elektroniske fremtiden vil arte seg. Og det fikk jeg.

Første samtale i dag var med Jack Driscoll, som er en slags «seniorkonsulent» for News in the Future-konsortiet (NiF) ved The Media Lab. Han er tidligere sjefredaktør i The Boston Globe. Dricsoll forklarte hvordan medielabben i NiF-konsortiet jobber tett sammen med ca. 35 ulike kommersielle sponsorer, som er bedrifter tilknyttet mediebransjen på ulike vis. De holder tre årlige samlinger for å sjekke at det de driver med er relevant for markedet, og involverer ellers sponsorene så mye som mulig. NiF handler om å forstå hvordan mennesker «bruker» nyheter og å presentere dem på en best mulig måte for den enkelte. Første steg er dermed å forstå hvordan nyhetsbehovet hos mennesker oppstår. Det neste å organisere mediestrømmen på en måte som gjør at dette behovet potensielt kan dekkes. Tredje steg er å få datamaskinen til å koble informasjon om brukeren sammen med nyhetsstrømmen. Og fjerde og siste steg er å presentere nyhetene der hvor de fysisk er etterspurt – om det så måtte være på badet eller i garasjen.

Folk flest
News in the Future fokuserer på folk flest, derfor er både barn og eldre trukket inn. En gjeng pensjonister driver f.eks. sin egen nyhetsavis; FishWrap på nettet, og blir studert fra alle kanter. Internt på medielabben har alle studenter og ansatte sitt eget nyhetsorgan, med atskillig innebygd intelligens, som «forstår» hva du har behov for ut ifra tidligere adferd. Dette systemet er koblet online til de store nyhetsbyråene, lokal presse og interne nyhetskanaler. Det bærer også lyd og bilde.

Akkurat som hos SunLabs, jobbes det med å indeksere nyhetsstrømmen på en intelligent måte og knytte saker og temaer til hverandre ut i fra relevans. Så handler det om å informasjon om brukeren, f.eks. når vedkommede er foran en, hvordan timeplanen ser ut, hva slags informasjon brukeren er interesert i, fysisk plassering av personen i rommet, øyebevegelser, talegjenkjenning etc. – det hele for å få PCen til å oppføre seg mer intelligent. Ideelt sett skal datamaskinen kunne tolke dine følelser, se dine behov og så presentere relevante nyheter og info på akkurat rett måte i øyeblikket.

Rett på bordet
Når det gjelder presentasjonen, så jobber medielabben med å gjøre bits tilgjengelige gjennom dagligdagse gjenstander; vegger, vinduer, bøker, etc. De har laget et stuebord hvor bordplaten er en eneste stor «skjerm». Det elektroniske papiret er også en realitet. Kjemikeren Joseph Jacobson har laget et blekk som «settes» og viskes ut av elektroniske impulser. Det betyr at du kan ta et hvilket som helst papirark, putte det inn i den elektroniske «skriveren» og få ut en helt fin og lesbar tekstside. Når siden er lest, putter du det samme papiret inn i skriveren på nytt, og ut kommer siden med ny tekst og bilder.

News in the Future omfatter et stort antall enkeltprosjekter som det fører for langt å beskrive her. Men de finnes alle beskrevet på nettet.

La meg legge til at det er er fantastisk moro å snakke med eldre mennesker som har vært i bransjen en stund og som kan se trendene; samtidig som de ikke lar seg lure av nymotens nykker. Som regel har «seniorene» et utrolig klart blikk for hva som er vesentlig av alt det nye som strømmer på; fordi de har sett hvilke mekanismer som har vært virksomme før. Jeg skulle ønske seniorene blant oss kunne bli mer aktive deltakere i de nye prosessene. Det hadde vært et stort gode for alle!

Kreativ villmann
Intervjuobjekt nummer to i dag var Joe Paradiso, forsker i Physics and Media-avdelingen og teknologisjef for Things That Think-konsortiet. Paradiso er en av "de gale" nede i labben i kjelleren hvor de mekker sensorer og prøver å finne ut om cola-boksen som stod på bordet er her eller der og hvorfor og hva den egentlig vil med tilværelsen som colaboks osv. Han kledde på meg noen joggesko med mikroprosessor og tok meg i hånden, og datamaskinen ved siden av skjønte alt sammen!! Miraklet er dokumentert på lydbånd, selvfølgelig.

Vel .. Paradiso's avdeling jobber tett med en rekke av konsortiene for å lage de mange små elektroniske duppedittene som trengs for at PCen skal bli mer intelligent. Her har de utviklet bordet som vet at en hånd er i ferd med å bevege seg over bordplaten. Og her jobber de med Hyphos, et selvorganiserende nettverk – hvor tusen gjenstander (eller flere) i et rom kommuniserer med hverandre. Hver gjenstand har sin egen identitet og registrerer sin egen tilstand og kommuniserer dette til nærmeste nabo, som ved behov sender informasjonen videre til datamaskinen – akkurat som på Internett.

Naturlig nok måtte jeg stille en del kritiske spørsmål til Paradiso, om han virkelig trodde at vi er på vei mot en fremtid hvor datateknologien har smeltet inn i alt fra joggesko, via postkasser til fioliner. Det mente han faktisk. Sensorene og identitetstaggene lages utrolig små og meget rimelige (typisk under en krone pr. stykk), og han både tror og vet at sponsorene i konsortiene alt nå ser gode anvendelsesmuligheter.

Tenkende kjøkken!
The Media Lab har for øyeblikket ca. 170 forskningsprosjekter gående, og hvert prosjekt er verdt en egen historie; fra The Brain Opera, som er et globalt musikkeksperiment, til Kitchen Sync – et kjøkken som vet at du vil ha kaffen sterk og hvitvinen kald. Kjøleskapet vet at du ta ut en boks rekesalat og advarer via en skjerm på døren at dette er kaloririkt! For hver skje du tar fra boksen stiger kalorikurven oppover. Du kan fortelle at du vil lage sjokoladekake, og kjøleskapet sjekker om du har det du trenger, ovnen begynner å varme seg opp, oppskriften leses og vises av datamaskinen etc.

Slik tenker de altså på The Media Lab. En liten nyhet kan jeg også presentere. Medialabb nummer to i verden etableres nå i disse dager ved universitetet i Heidelberg i Tyskland. Når skal vi melde oss på?

Jack Driscoll mente for øvrig at vi om ti år vil ha medielabber over hele verden, og at det viktigste bidraget vil være å gi unger over hele verden – særlig i fattige land – en mulighet til å utveksle kunnskap og bygge seg en bedre fremtid. Min respekt for dette informasjonsteknologiens kraftsenter er ikke svekket ved besøket, tvert imot.

Boston
Orker dere mer? Vel jeg kan by på noen observasjoner fra byen Boston, som faktisk ikke falt særlig i smak. Boston er ikke en frisk by. Du ser det på uteliggerne som finnes overalt. Du merker det på all søpla i gatene, drosjesjåføren som viser fingeren til andre bilister og på sirenene som hyler dag og natt. Hele tiden. Overalt hvor du er vil du se en politipatrulje eller vaktmann som overvåker hotellresepsjonen, bensinstasjonen, butikken eller rett og slett har stilt seg midt i veien for å liksom «dirigere litt» – til alles irritasjon. Det virker nærmest som en slags maktdemonstrasjon. Du ser sprøytebussen for de narkomane som er plassert akkurat der konsentrasjonen er størst av severdigheter og minnesmerker fra byens storhetstid som USAs hovedsete for utviklingen av moderne juss. Slik er Boston sentrum.

Det er bedre på den andre siden av Charles River; i Cambridge. Her ligger MIT og det berømte universitetet.

-- tom :-)