(Orker du ikke lese alt? Få med deg avsnittet om WebTV, nederst i teksten!)

E3. Hvordan skal man sammenfatte en messe med 37 000 besøkende, tusenvis av produkter og et halv tusen utstillere? Av en eller annen grunn var det ikke så vanskelig å orentere seg, kanskje fordi noe er kjent fra før, og fordi man kunne ta og føle på alt som var der – prøve spill og maskiner selv og se hva det handlet om. Dette kan ofte være problemet på andre messer; reklamemateriellet er overdådig, men gode demonstrasjoner kan det være verre med.

Tre typer maskiner
Altså, vi kan dele dette markedet i tre ut ifra ulike typer maskiner: Automatene som man ser i spilehaller, kiosker etc., spesialmaskiner for hjemmebruk – hovedsakelig Nintendo, Sega og Playstation – og sist men ikke minst; PC-spillene.

I følge en en bergenser jeg traff, som skriver for et norsk spilltidsskrift, har nå Playstation 47 prosent av markedet, hvilket er bemerkelsesverdig, ettersom denne maskinen ble lansert så sent som i september 1995. Suksessen skyldes den gode grafikken og høy kvalitet på titlene som tilbys. Den unge bergenseren (såvidt over 18 år, vil jeg tro ...) mente ellers at PC-spillene, særlig de fra 3Dfx imponerte, og spår PCen en lykkelig fremtid med den nye teknologien som nå foreligger – MMX.

Utfordreren er nemlig helt klart PC-spillene, som nå begynner å få meget bra grafikk og lyd – for det er det det handler om. Dette er takket være MMX-prosessoren fra Intel, som er spesielt tilpasset dataspill, med bl.a. en egen kraftig grafikkaksellerator.

Sjefen for Intel, Andrew Grove, holdt hovedforedraget på fredag, og oppfordret spilbransjen til å ta PCen på alvor som spillmaskin. Ved å utvikle for PCen vil man nå et mye større marked med bredere alderssammensetning og større kjøpekraft. Nå traff jeg imidlertid også en journalist fra Florida som skriver for et amerikansk spiltidsskrift, og han var litt skeptisk til Grove. Flertallet av PCene har fremdeles ikke MMX-prosessor, og man får ikke guttungene – for det er gutter i tenårene som er hovedmarkedet – til å kjøpe PCer til 14 000-15 000 kroner, det har de ikke råd til. En Playstation koster til sammenligning noen få tusenlapper.

Mot dette kan man igjen si at andelen spillere i høyere aldersgrupper er voksende, også andelen kvinner/jenter, og E3 viste klart at PC-spillene er på full fart fremover og er like gode, om ikke bedre enn Playstation-, Sega- og Nintendo-spillene. Da snakker vi spesielt om action- og adventure-spillene, hvor PCen tradisjonelt har stått svakt.

For å holde oss til teknologi: Det råeste som ble vist under E3 var en flysimulator fra Silicon Graphics som ble kjør på en Onyx2 Reality Monster-maskin – en slektning av den som ble brukt under Eurosong Oslo i fjor. Her kunne man fly et Stealth bombefly rundt i et nifts realistisk landskap, som blee parallelt brettet ut på tre 21-tommers monitorer for å få full bredde. Her var det bare å presisjonsbombe av hjertens lyst!

Innhold
En annen betraktningsmåte er å dele spillene etter typen innhold. Det finnes i hvertfall seks kategorier: Action, adventure, strategiske spill, simulering, lek-og-lær og hva man kan kalle nyttespill for voksne.

Actionspilene, med full fart, masse adrenalin og vill skyting etter monstre, skurker eller futuristiske vesener av ulike slag, dominerer fremdeles. Men disse spillene har ikke blitt noe råere eller egentlig mer avanserte. Jeg synes det fremdeles er langt mellom titlene som kunne by på nye konsepter. Grafikken er selvfølgelig flott, men det er også mye middelmådig innimellom, og E3 kunne ikke (med unntak av SGI) vise bedre grafikk enn det du alt kan se ute på «Paris Squash Senter» i Oppegård (hvor jeg altså vanker ukentlig, tro det eller ei).

De tre neste kategoriene; adventure, strategi og smulering har hver sin forhistorie og tradisjon, men begynner nå å smelte sammen til en ny type spill, som har et eventyrpreg hvor man skal finne frem i et ukjent landskap, må tenke strategisk i forhold til hvordan man skal nedkjempe en eller annen fiende, og også har redskaper, gjerne kjøretøy, hvis betjening henter elementer fra simulatorsjangeren. Det hele er ispedd en god porsjon action ved at bombene smeller og prosjektliene fyker rundt ørene på deg rett som det er. Men det er altså ikke rå kraft og hurtig reaksjonsevne som betyr alt; man skal både ha fantasi og intelligens for å lykkes. Og gjerne litt humor i tilegg.

Gøy med simulator
Når det gjelder simulator-spillene, tror jeg disse har en stor fremtid, ikke minst kan de utvikle seg til å bli de reneste læresentraler for alt fra byplanlegging til flyinstruksjon. Selv hadde jeg selv stor glede av å prøve Flight Simulator '98 fra Microsoft. Med aktiv styrespake og det hele fløy jeg rundt omkring i Arizona med et passasjerfly, og kjente omtrent det tyngende ansvaret for passasjerene ombord når krefetene presset mot styrestikken som følge av slett manøvrering. Dette produktet kommer på markedet i oktober.

Jeg koste meg også et kvarters tid med å slå golfballer til høyre og venstre på baner hvor jeg av pekuniære årsaker aldri ellers ville sette min fot, og under kyndig veiledning (ikke minst estetisk sådan) kunne jeg bygge og innrede en komplett enebolig med møbler, tepper, kjøkkenmasiner og helt ned til den minste pyntegjenstand. Nyttg – rett og slett. Jeg kan også gå ut på Internett til en større interiørkjede, finne møbelet jeg ønsker å kjøpe, og så trekke gjenstanden over i Visual Home for å se hvordan det vil ta seg ut i min stue.

Innen barnespil er det to makerte tendenser: De pedagogiske spillene er blitt bedre. Fisher Price for eksempel, har bestemt seg for å bli stor i dette markedet som de er innen leketøy, og lager meget bra ting. Det andre som slår meg er at spillprodusentene nå jobber mye for å bringe følelser inn i spillene, og da særlig de som er rettet mot barn. For eksempel prøvde jeg et spill hvor det gjaldt å manøvrere en stakkars bortkommen dinsaurunge gjenom all verdens farer. Det gikk selvfølgelig dårlig, ungen ble hundset og maltraktert på grusomste vis, og jeg ble sittende igjen med en sår skyldføelse g sympati for stakkaren. Hvis jeg reagerte negativt på noe som ble vist under E3, var det nok dette spillet og liknende. Spillene er meget effektfulle formidlere av både budskap og følelser fordi de begynner å bli svært realistske.

I sum – og da støtter jeg meg til de to nevnte journalistene og en haug med pressemeldinger, avisartikler etc. – kan man si at E3 ikke brakte noe egentlig nytt til spillmarkedet. Men det er en klar tendens at bransjen profesjonaliseres, og at det skjer en konsentrasjon. IDSA, som er spillbransjens egen organisasjon og arrangør av E3, har laget en analyse som viser kraftig vekst i markedet (flere titalls prosent). Deres prognose er også at det vil skje en kraftig konsentrasjon og at vi er på vei mot en «studiomodell» som den man har i filmindustrien, hvor et titalls gigantiske aktører deler verdensmarkedet mellom seg. De små utviklerne vil nok finnes fremdeles, men de bringer sjelden produktene helt frem til markedet. Sluttproduksjon og markedsføring vil overtas av de store.

Noen tall fra IDSA (Interactive Digital Software Assosciation)

• Mer enn 40 prosent av alle amerikanske husstander har en hjemme-PC
• Av disse er 67 prosent multimediamaskiner
• Omsetningen på verdensbasis av interaktive spill i 1997 utgjør minst USD 10 mrd.
• Omsetningen i USA er USD 5,3 mrd. (dvs ca. 50 prosent)
• Tallet på ansatte i industrien vokser med 26 prosent årlig, mens Fortune 500-selskapene i USA har en prlig reduksjon på 2 prosent
• Spillindustrien bruker dobbelt så stor andel av omsetningen på forskning og utvikling som Fortune 500-bedriftene
• 72 prosent av de som kjører spill på PCen sin er over 18 år, halvparten av disse er over 35. Andelen kvinner er 40 prosent
• Av de som bruker dedikerte spillmaskiner (Sega, Nintendo eller Playstation) er 42 prosent over 18 år. 27 prosent er kvinner.
• Ingen av utstillerne IDSA har kontaktet har planer om å utgi mer enn én DVD-tittel i år. Neste år derimot ...

Ellers viste E3 et bredt utvalg av verktøy for å produsere spill, og det er tydelig at de nå begynner å bli meget brukervennlige.

WebTV
La det også være nevnt at WebTV var til stede med en egen utstillling under messen. WebTV er altså ment å gi den jevne amerikaner tilgang til Internett uten noe teknisk kluss, uten egen PC og til en rimelig pris. Du kjøper en «sort boks» til USD 249,95 og kobler den mellom TVen og antennepluggen. Det er det hele. Internett komme opp som det første du ser når TVen og boksen slås på. Om du vil kan du klare deg med den vanlige fjernkontrollen for å navigere, men de anbefaler at du kjøper et trådløst minitastatur for å gjøre det litt enklere (dette koster USD 69,95). For fri adgang til nettet betaler du USD 19,95 per måned, akkurat det samme som alle andre aksessleverandører her borte tar. Hvis du kjøper WebTV får du dessuten en rabatt på USD 150 hos United Airlines.

WebTV (som jeg mener å huske er utviklet av Sony) ble kjøpt opp av Microsoft her i vinter og markedsføres nå for alt det er verdt i fjernsyn og ellers. Regn med at andelen amerikanere på nettet vil stige raskt. Reklamen spiller på den dårlige samvittigheten mange har for å ikke henge med i sin samtid, faren for å bli akterutseilt (kunnskapsmessig og dermed karrieremessig) osv. Og de spiller på at du nærmest kan kaste telefonen i søppelbøtten, det er jo bare så enkelt å sende e-post til alle du kjenner – helt gratis (vel ...)!

Microsoft kjøpte forleden også USAs tredje største kabel-TV-operatør for ca. 7 milliarder kroner og har tydeligvis tenkt å ta dette markedet – kjapt og greit. Bill Gates har imidlertid også mindre grådige trekk. Det amerikanske bibliotekvesenet fikk en donasjon fra hr. Gates i går på 1,4 milliarder kroner, som skal brukes til å kjøpe PCer til biblioteker i de fattige områdene i USA. Som Bill sa: – Biblioteket har betydd utrolig mye i min oppvekst. Han rangerer nå som USAs tredje største mesen gjennom tidene.

Hvorfor er det interessant å være på E3. For meg handler det ikke om å se nye, kule spill, men heller å studere bransjen og teknologien. Det vi ser av teknologi og fortellerspråk i spillene i dag vil være å finne på Internett og i et bredere konsumentmarked om noen år. Det Silicon Graphis kunne tilby de aller mest kresne i år, vil være tilgjengelig i det generelle spillmarkedet om kanskje 5-10 år.

Andrew Grove uttalte til Afteposten tidligere i vår at Intel sitter på teknologiske løsninger som garanterer en videre utvikling av mikroprosessorens ytelse med samme takt som til nå videre de neste 15 årene. Men de må intordusere forbedringene gradvis, dels for å tjene penger på hvert trinn, dels fordi det ikke finnes programvare for de nye prosessorene (mener Grove ...) og dels fordi det tar tid å bygge opp et massekonsumentmarked og få ned prisene. Men altså; fremtiden er lys (eller mørk, alt ettersom man ser det ...)

Det interessante med spilindustrien er også at den har eksistert noen år lenger enn webindustrien. Fordi slektskapet mellom de to er såpass stort, kan man kanskje forvent at utviklingstrekk i spillindustrien også gir signaler om utviklingen på Internett. Det vi ser er altså først og fremst en konsentrasjon av krefter, utvidelse av markedsgrunnlaget, klar amerikanisering og konsolidering når det gjelder produktinnhold. Nå har nok Internett en del egenskaper som kan bringe utviklingen inn på andre spør enn dette (bl.a. en mye større fokus på nasjonalt innhold), men likevel ...

Er det nok sagt om E3? Tror det. De som vil ha mer kan bare maile.

Atlanta var ellers et svært behagelig bekjentskap. En utpreget sørstatsatmosfære med kule folk (stort sett meget mørkhudete), god temperatur, lave priser (to retter og godt drikke for 100-120 kroner) og prima service. Jeg våget meg til å spise middag utendørs på en restaurant i går kveld, og ble nærmest omringet av bekymrede kelnere som lurte på om jeg ville overleve hetesjokket. Nå var det ikke mer enn ca. 30 grader sånn i solnedgangen, og jeg trengte litt luft og varme etter en lang dag i en fullpakket messehall med air condition.

I morgen er det opp i gråningen for å fly til Boston, så får vi se hva etterkommerne til irene og engelskmennene (og -damene) har fore ...

-- tom :-)