California er mest av et jordbruksområde, noe man får et klart inntrykk av når man kjører oppover. Nesten overalt er det dyrket mark (dog meget tørr), og veiene er fulle av «trucks» og «pickups» med solbrente, grovskårne herrer med cowboyhatt bak rattet.

San Jose, som ligger ca. 6-7 mil sør for San Francisco skal være min base de neste sju dagene, og byen viste seg heldigvis å være mer oversiktlig enn kartene mine kunne tyde på. Men motorveiene skaper atskillig forrvirring. Det er svært mange av dem, og de krysser hverandre stadig vekk. Legg til at trafikken alltid går i 110-120 km/t, at det er minst fire felt hver vei og at bilene alltid ligger rett oppi baken på hverandre, så har du bildet. Stress, sånn i starten.

For å være på den sikre siden (og av nysgjerrighet) tok jeg turen inn til San Francisco på kvelden for å finne frem til lokalene til HotWired, som er mitt første besøk her oppe. Det er lite moro å mått rote rundt når man har dårlig tid. Jeg opplevde det byen er berømt for, værskifte: Mens San Jose lå badet i varm ettermiddagsol, traff jeg tåken som et skarpt belte ca. en mil utenfor San Francisco, samtidig som det begynte å skumre.

Det gikk relativt greit å finne frem til HotWired, som holder til i en nedlagt tekstilfabrikk nede i havneområdet. Dermed tok jeg meg også en tur over Bay Brigde til Oakland – og litt rundt i tull før veien tilbake åpenbarte seg i tåken etter en halvtimes tid ...

Som dere kan forstå , var det ikke overskudd i går kveld til å sette seg ned og skrive reisebrev, og klokken nærmet seg midnatt, så sengen vant 10-0.