How are you?
Hva er det første som møter deg når du går en halvtimes tur i vestre Hollywood tidlig en lørdag morgen? Gjett. Du observerer tre personer, hverken mer eller mindre; en jogger, en tigger og en dresskledd forretningsmann som står og ringer i en telefonkiosk. Los Angeles er akkurat som man kunne tro, en levende myte (eller en parodi på seg selv).
Foreløpig har jeg ikke klart å finne det berømte Hollywood-skiltet oppe i åsen. Mulig jeg stirrer mot feil ås. Jeg fant derimot enkelt frem til konferansesenteret i Century City, som er en liten klump med skyskrapere sånn helt for seg selv. Hanne (informasjonsdirektøren i NRK) var imidlertid ikke til stede, men jeg prøver igjen i ettermiddag.
Los Angeles er ellers en flat by, med lange rette gater omkranset av skur og garasjer som huser hundrevis av småbutikker og virksomheter. Alle prøver å overgå hverandre ved å sette opp kollossale, prangende plakater i tykke lag og flere høyder. Resultatet er kaos. Bak dette, mellom hovedgatene, finnner man imidlertid svært hyggelige boligområder som bærer preg av at eierne har mye penger, atskillig forfengelighet og godt håndlag med planter (eller egen gartner ...).
Det meste av denne dagen har gått med til en en 3-4 timers kjøretur ut mot kysten og nordover nesten til Santa Barbara, mest for å få litt begrep om den nærmeste geografien og bli kjent med trafikkreglene. Det er faktisk ett og annet som er annerledes enn i Norge. For eksempel kan man godt svinge til høyre på rødt lys, og på freeway'ene som har minst fire felter hver vei, foregår en evig kamp om plassen, noe som har gitt annenhver bil en solid bulk i minst en av sidedørene.
Allerede første dagen har jeg hatt gleden av å samtale med en av stedets parkeringsvakter som brukte mye energi på å forklare hvordan det ville gå med Los Angeles hvis alle parkerte uten å putte en dime på parkometeret. Slike synder er ensbetydende med å gi kriminaliteten fritt spillerom, var hans klare mening. Han hadde jo sikkert rett, men frafalt alle krav om domfellelse da han forstod at han stod overfor en vaskekte, ignorant turist. Han fikk derimot vite alt om parkeringssystemet i Oslo.
Hva mer denne første dagen? Jeg har sett et ekorn i veikanten, en militærbase, en gangvei (!) full av turister i Santa Monica, en diger pelikan i fri flukt og Stillehavet med sine evige bølger (og surfere ...). Solen viste seg derimot bare en kort stund da jeg kjørte inn i landet på vei tilbake til byen. Da steg temperaturen raskt med 10-12 grader til godt over de 30. Det er store vær- og temperaturforskjeller i området, noe som skyldes alle åsene, ørkenen innenfor og havet der ute. Hollywood, hvor alle radiostasjonene sender fra, har vært overskyet og behagelig i hele dag, hvilket man kunne høre i bilradioen hvert femte minutt.
Nå skal jeg altså forsøke å finne Hanne, deretter blir det kanskje en tur sørover i byen for å prøve å lokalisere sentrum (som ikke er avmerket på noe kart ..) og kanskje teste hvor langt det måtte være til Disneyland, og om det i det hele tatt lar seg gjøre å tråkle seg frem seg fra motorvei til motorvei uten å miste retningen.
Resultatet får dere vite i morgen ... Da begynner også den første konferansen, som altså lyder navnet 1997 IABC (International Assosiation of Business Communicators) International Conference. Den er tredelt i tilnærmingen (min tolkning); en del handler om internasjonal virksomhet, krisehåndtering og strategi på høyt plan, en omhandler ny teknologi og nye paradigmer for informasjonstenking og et spor (det er egentlig fem) er mest ment for «nybegynnere» og er viet behovet for kompetanseutvikling. Jeg vil satse på det i midten, så får vi se. Det er også alle mulige sjanser til å gå i coctailselskaper, men jeg tror det får være ... Derimot passerte jeg Paul Getty-museet i dag, det kunne friste. Hvem var forresten Paul Getty, igjen??
-- tom :-)
... som nå har lært at om man skal skifte felt, må man IKKE blinke (da begynner alle å tute), men bare hive seg over før det kommer en og tar hullet fra den andre siden. Avstanden melom bilene skal helst være under fire fot, og farten over 100, før alle er nødt til å bråstoppe fordi en eller annen turist skal skifte felt. Jeg lurer på hvordan trafikken her fortoner seg på en hverdag?
Konferansesenteret til venstre
Gågate (LAs eneste?) i Santa Monica
Stillehavet m/pir
Sola viste seg et øyeblikk på freeway'en nord for Los Angeles.